I 2026 blir det ny runde med D-box kurs i systemorientert innovasjon. Kurset hjelper deg å finne løsninger på komplekse samfunnsutfordringer og floker ved å kombinere kritisk systemtenkning, designmetodikk, innovasjon og strategisk ledelse. Første runde ble gjennomført i 2025 og har allerede satt spor i reelt arbeid i både kommuner og virksomheter! 

I midten av november ble årets fjerde og siste D-box nettverkstreff arrangert i The Village, BIs nye lokaler for innovasjon og inkubasjon. Temaet denne gangen var skalering og spredning av innovasjon i offentlig sektor. Thomas Hoholm, professor i innovasjon, og Jon Erland Lervik, førsteamanuensis i organisasjonsledelse, begge ved BI, innledet seminaret med å gi innblikk i ny forskning og metodikk knyttet til å implementere nye løsninger. Med den forskningsteorien som forrett ble det praktisk case til hovedrett: Kristin Nordaune fra Trondheim Kommune prosjektet Mann om Bord, og Lagmodellen; en modell for flerfaglig praktisk samarbeid. Dagen ble avsluttet med en øvelse rundt det å spre modellen for bruk i den egne organisasjonen.

D-box kurs i systemorientert innovasjon i offentlig sektorer gjennomført for første gang og det måtte selvsagt markeres med en feiring av både fag og folk. For som Andreas Wettre, universitetslektor ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo, Institutt for Design så treffende innledet sluttseminaret med: Dette kurset har vært dobbelt bra. Det har gitt en betydelig fagutvikling i skjæringsfeltet mellom design, ledelse og strategi – og det har bidratt til å bygge kompetanse og skape verdi i offentlig sektor. Fordi deltakerne har jobbet med reelle utfordringer, har det allerede satt spor i reelt arbeid i både kommuner og virksomheter!

Det var flere teknologer med enn vanlig da D-box inviterte til nettverkssamling om datadrevet innovasjon i offentlig sektor. Vi hadde til og med en professor i matematikk som innleder. Men selv om dette så absolutt handler om teknologi – som er i en drivende utvikling, var det et tilbakevendende budskap at det i enda større grad handler om mennesker og kultur.

Offentlig sektor er primært organisert med tanke på drift og kjernevirksomhet i sektorene. Veldig få er konstruert med tanke på å tilrettelegge for innovasjonsarbeid, og i ytterste fall transformasjon og disrupsjon. Samtidig blir det tydeligere og tydeligere at dette begynner å bli helt nødvendig. Ofte blir det derfor en kamp mellom drift og utvikling, både når det gjelder tilgang til ressurser og oppmerksomhet fra ledelsen. Det er også en gjennomgående observasjon at de som jobber med innovasjon ofte bruker mer kapasitet på å ‘få lov’ til å jobbe med det, enn faktisk å drive med innovasjon. Så hva gjør vi med det? Ligger løsningen i nye strukturer eller i å endre kulturen?

Det var spørsmålet vi stilte oss på årets første D-box nettverksmøte med tittelen: Nye læringsprosesser og arbeidsmåter som åpner for mer radikal innovasjon! Gitt de utfordringene offentlig sektor står overfor går utviklingen for langsomt, og radikal innovasjon skjer for sjeldent. Samtidig er ikke radikal innovasjon noe man bare kan bestille. Det er heller ikke alltid man ser det fulle innovasjonspotensialet før man er godt i gang med utviklingsarbeidet. Den beste måten å åpne opp for radikal innovasjon handler derfor i stor grad om valg av arbeidsmåter og læringsprosesser.

For fjerde år på rad inviterte D-box til oppstartsmøte for nettverk for innovasjon i offentlig sektor. Nettverket er en respons på offentlig sektors behov for å bygge innovasjonskapasitet, og det er stor interesse for å være med. Både de som ligger i front og de som ligger litt lenger bak i løypa, ønsker enklere tilgang på forskning og forskere, lære av andre og utvide verktøykassa. 

Alle er enige om at vi må jobbe kunnskapsbasert for å løse de store samfunnsutfordringene, men hva betyr det egentlig? Forrige D-box konferanse konkluderte med følgende: Skal vi jobbe kunnskapsbasert må vi utvide kunnskapsbegrepet. I årets konferanse fulgte vi opp ved å vise hvordan kunnskap om hvordan noe oppleves kan og bør brukes når beslutninger skal tas, tjenester skal utvikles og reformer skal settes ut i live.

Offentlig sektor står overfor stadig flere komplekse utfordringer som ikke kan håndteres med konvensjonelle fremgangsmåter der det først utredes og planlegges, og så gjennomføres og implementeres. Men det finnes heldigvis praksiser som kan hjelpe oss. Gjennom D-box vil Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo (AHO) og Handelshøyskolen BI sammen utvikle og tilby et tverrfaglig kurs til ansatte i offentlig sektor som jobber med komplekse utfordringer som krever innovasjon og strategisk tenkning.

Offentlig sektor står overfor store utfordringer; strammere budsjetter, demografiske endringer, utenforskap, geopolitisk usikkerhet og ambisiøse politiske ambisjoner, som for eksempel tillitsreform, helsereform, massiv styrking av forsvaret og målrettet samfunnsoppdrag for å motvirke utenforskap. Vi bør derfor stille spørsmål ved om våre nåværende strategier og tilnærminger er tilstrekkelige for å gjøre de nødvendige endringene som trengs for å møte denne fremtiden?

Vi vet mye om hvilke utfordringer vi må håndtere i tiden fremover og vi vet hvorfor vi må prioritere ressursinnsatsen enda tydeligere, men vi har ikke helt knekt koden på hvordan vi skal få det til. Derfor inviterte D-box, Capto og Halogen til et felles arrangement om strategisk arbeid i offentlig sektor. Det ble en kunnskapsfest som samlet nesten 80 engasjerte deltakere fra både offentlig og privat sektor til samtaler om hvordan vi kan jobbe mer strategisk i en omskiftelig tid. 

I sin rykende ferske digitaliseringsstrategi Fremtidens digitale Norge har regjeringen lansert et mål om at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk kunstig intelligens (KI) i løpet av 2025, og 100 prosent innen 2030. Det er ikke tvil om at KI har et stort potensial og kan være med å løse flere av de store utfordringene vi står ovenfor. Samtidig ser vi allerede flere utfordringer knyttet til bruken av KI. Det er også stor usikkerhet knyttet til hva KI vil bety for samfunnsutviklingen på sikt. I årets siste D-box nettverksmøtet satte vi KI på dagsorden med fokus på bruker og verdi, og vi stilte oss spørsmålet: Hvordan forholder vi oss til KI og hvordan bruker vi det?

Offentlig sektor står overfor flere komplekse utfordringer som ikke kan håndteres med konvensjonelle fremgangsmåter. Det gjelder store samfunnsutfordringer som utenforskap, klimakrisen, samfunnssikkerhet og behov for arbeidskraft, men også mindre floker som krever transformasjon og samarbeid mellom flere aktører. Fellesnevneren er at de er unike og at det derfor ikke finnes én universell oppskrift på hvordan vi kan løse dem. De har behov for skreddersydde prosesser. Men det finnes praksiser som kan hjelpe oss, både med hvordan vi organiserer arbeidet og hvordan vi utforsker dem for å skape systemiske endringer som løser opp i flokene. Systemorientert design byr på flere slike praksiser.  

Kan det å illustrere tillitsreformen som et Buzz Wire spill i en ‘tåkeboks’ hjelpe oss å forstå hvordan det kan oppleves å jobbe med tillitsreformen - og med utgangspunkt i det tenke nytt om hvordan reformen kan nå målene sine bedre: økt tillit innad i offentlig sektor, og mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne? På D-box konferansen i 2023 konkluderte vi med følgende: Skal vi jobbe kunnskapsbasert må vi utvide kunnskapsbegrepet. Og det er nettopp dette en gruppe studenter ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo har gjort. De har omsatt innsikt om ulike tiltak og temaer i offentlig sektor til en litt utradisjonell type kunnskap formidlet gjennom en historie. Hensikten er å stimulere til nye tanker, nye diskusjoner, nytt engasjement og nye svar.

Det finnes mange ulike metoder og verktøy som hjelper oss å jobbe brukerorientert og finne nye, innovative løsninger. Utfordringen er å vite hva man skal bruke når, og hva gjør man når utfordringsbildet er så uoversiktlig at man ikke ser en klar vei fremover...? Eksperimentering tar oss fra innsikt til handling, selv når vi føler oss handlingslammet - og reduserer både risiko, tid og kostnader i komplekse utviklingsløp. Det er også en metode som egner seg å bruke på komplekse samfunnsutfordringer som krever systemendringer og omstilling.

I takt med at tverrfaglig samarbeid blir viktigere, øker også forventningene til at slike samarbeid skal fungere godt og gi god effekt. Tidlig fase er spesielt viktig, men det er ikke alltid tydelig hvilke aktører som skal være involvert eller hva de skal levere. For å gjøre komplekse temaer mer forståelig og gjøre det enklere å jobbe sammen om dem har noen designere begynt å utvikle og teste verktøy kalt Tangible Tools. Tangible Tools er fysiske verktøy som tar i bruk metaforer for å kunne kommunisere på tvers av arbeidssjargong, hierarki og kultur

Det er noen viktige fellestrekk i utfordringsbildet for offentlig sektor: strammere økonomiske handlingsrom, mangel på arbeidskraft og kompetanse, og flere komplekse og sammensatte problemer. Samtidig er det noen fellesnevnere når det gjelder løsninger: vi må ta utgangspunkt i de reelle problemene og treffe brukeren bedre. Først da får vi den effekten vi ønsker. Disse likhetene gir et godt utgangspunkt for å lære av hverandre. D-box inviterer derfor til nettverk for innovasjon i offentlig sektor for tredje år på rad. 17 virksomheter og kommuner er allerede med og det er plass til noen få til.

Alle er enige om at vi må jobbe kunnskapsbasert for å løse de store samfunnsutfordringene, men hva betyr det egentlig? Et viktig premiss er hva vi definerer som kunnskap. I vår tid har vitenskapelig og teknisk kunnskap en sterk posisjon. Imidlertid ser vi flere og flere eksempler på at dette ikke er nok. På årets D-box konferanse stilte vi derfor spørsmålet: Hva er kunnskap?

Vil du lære mer om hvordan strategisk bruk av design og arkitektur kan støtte opp om arbeid med komplekse problemstillinger og systemendring på tvers av offentlig, privat og frivillig sektor? Oslo Løa er et midlertidig kunnskaps- og opplevelsessenter for marin forsøpling i Oslofjorden. Pilotprosjektet utforsker hvordan man gjennom folkeforskning og samarbeid kan stable opplevelser og kunnskap om løsningene rundt et problem, og skape engasjement og endring. Oslo Løa er også et godt eksempel på hvordan man kan skape verdi underveis på den lange veien fra en statlig rapport til et permanent tiltak.

Er du interessert i design, pengepolitikk, innovasjon, offentlig sektor eller bærekraft? Eller er du bare generelt nysgjerrig? Da må du lese Glenn Sæstad sin diplomoppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) med tittelen «DSP for SDG» som nylig fikk både DOGA-merket nykommer og DOGA Hedersmerket. Et fantastisk arbeid som på en genial og enkel måte forklarer komplekse temaer - og på en forbilledlig måte viser hvordan strategisk design kan drive frem helt nye ideer og løsninger. Og da snakker vi ikke om nye produkter og tjenester, men paradigmeskifter.