Slik måler du effekt av innovasjon i kaos

D-box nettverkssamling #1 2026 tok for seg et av offentlig sektors mest krevende spørsmål: Hvordan måle effekt av innovasjonsarbeid når sammenhengene er komplekse og tidslinjene er lange?

Den 10. mars 2026 samlet D-box nettverket seg til årets første nettverkssamling på “The Village” på Handelshøyskolen BI. Temaet var valgt av nettverket selv på oppstartsmøtet i utgang av januar: “Hvordan måle effekt av innovasjonsarbeid når sammenhengende er komplekse og tidslinjene er lange?” Det er et spørsmål mange kjenner seg igjen i, og som det sjelden finnes enkle svar på.

Fra Drengsrud til Dubai: Asker kommunes innovasjonsreise

Samlingen åpnet med en erfaringsdeling fra Asker kommune, presentert av Geir Graff. Han tok oss med på en reise fra de tidlige ideene om å lage fremtidens boligkontor i 2014 til det som til slutt ble Asker velferdslab og en internasjonalt anerkjent innovasjon.

Hva er bevegelse, og hvordan måles det?

Bevegelse er endringen i resultater eller tilstand over tid, slik vi kan vurdere om en innsats fører utviklingen i ønsket retning.
Bevegelsesmåling er å følge og dokumentere slike endringer systematisk, og knytte dem til plausible forklaringer om hva som har forårsaket utviklingen.

Begrepet er faglig forankret i Contribution Analysis, der John Mayne (2012) understreker at man må se etter endringer i resultater over tid som utgangspunkt for å vurdere om en innsats har bidratt til utviklingen. I stedet for å kreve direkte årsaksbevis stilles spørsmålet: «Har vårt tiltak vært en medvirkende faktor til de endringene vi ser, og hvordan?» Casual Pactways Initiative mener man må se på shifts eller movements langs ulike årsaksruter, bevegelse og ikke bare tilstand, for å identifisere og analysere signifikante endringer over tid som en del av læring og ansvarlighet.

Les mer på betterevaluation.com og i Maynes arbeid om Theory of Change og Contribution Analysis.

Hva vet vi om innovasjonsreiser i komplekse landskap?

Mellom de to delene av Asker kommunes presentasjon tok Svein Gunnar Kjøde, seniorrådgiver for offentlig system- og tjenesteinnovasjon ved DOGA, oss gjennom hva forskningen vet om slike reiser. Svein Gunnar forsvarte nylig en doktorgrad om systemisk design og bærekraftsoverganger, og innlegget hans trakk tydelige linjer mellom forskningsteorier og det Asker faktisk hadde erfart.

Et viktig poeng var at tradisjonell målstyring bygger på forutsetninger som sjelden holder i kompleksiteten: at vi på forhånd vet hva suksess ser ut som, at årsakssammenhenger er lineære, og at fremgang er jevn og forutsigbar. Svaret er ikke å slutte å måle, men å stille andre typer spørsmål og bruke andre typer indikatorer.

Svein Gunnar trakk frem fire innsikter fra forskningen som går igjen på tvers av fagfelt:

1.    Problemforståelse må komme før løsning. I sammenvevde utfordringer må hele problemet inn i rommet med alle perspektiver representert.

2.    Endring krever reelt mangfold, i tankesett og løsninger. Arbeid på ett nivå alene er ikke nok.

3.    Årsakssammenhenger er ikke-lineære. Planlegging alene holder ikke, og eksperimentering og iterasjon er nødvendig.

4.    Læringsmotoren må settes i gang tidlig! Test det mest kritiske først, lær av resultatene, og iterer læringssløyfen.

Hvordan skal vi navigere? Svein Gunnar pekte på behovet for å finne trygghet i kompleksiteten. I stedet for tradisjonell trygghet gjennom kontroll og mål- og resultatstyring, trenger vi det han kalte omstillingstrygghet, der forutsigbarheten kommer gjennom læringshastighet og systemforståelse. Rammeverk som Developmental Evaluation, Contribution Analysis og Transition Monitoring ble nevnt som relevante metoder for å navigere og dokumentere fremdrift i slike reiser.

Fra desillusjonens dal til drift og dashbord

Etter Svein Gunnars innlegg vendte Asker-teamet tilbake for å fortelle om veien fra opplysningsbakken og inn i ordinær drift. Overgangen fra prosjekt til linje, fra nøkkelpersoner til strukturer, har vært krevende men avgjørende. Metoden for bevegelsesmåling er tilpasset for ordinær drift, og arbeidet er nå forankret i et fast årshjul knyttet til kommunens ordinære styringsstruktur.

Marte Kvernland presenterte porteføljeperspektivet for arbeidet med ungt utenforskap (0 til 30 år). Asker har bygget opp et system for gevinstmåling i porteføljen der de følger bevegelse fra risiko for utenforskap mot innenforskap og ser på alle prosjekter som beveger seg i riktig retning. Analyseteamet v/ Kristina Miljeteig er i gang med å utvikle et gevinstdashboard, som vi fikk se et tidlig utkast av.

En grunnleggende utfordring i effektmåling er å fastslå kausalitet, for det lar seg ikke så lett gjøre å ha en kontrollert sammenligning i offentlig sektor, da intervensjonen omfatter alle innbyggere eller fordi forutsetningene skifter underveis. Dessuten er det mange offentlige intervensjoner der effekten varierer på tvers av kontekster.

Derfor har evalueringsfaget utviklet tilnærminger som heller spør: “Har vårt tiltak vært en medvirkende faktor til de endringene vi ser, og hvordan?” Ved å se på bidrag til endring og bevegelsesmåling, altså hele endringsreisen og en positiv bevegelse innenfor sette prarametere, kan man finne den dype innsikten mellom linjene i evalueringsarbeid. Det kan hjelpe oss å identifisere og forklare hvorfor tallene ser ut som de gjør, enn bare hva som skjer. Analyseteamet hadde også testet om velferdslab-modellen hadde en overføringsverdi til andre fagfelt, og fant ut at hovedtrinnene kunne oversettes til natur og klima med forslag for oppsett og kriterier av KI.

Gruppearbeid: Bevegelsesmåling i egen organisasjon

Siste del av samlingen var satt av til gruppearbeid der deltakerne fikk bruke dagens erfaringsdeling i praksis. Med en mal basert på Askers modell valgte hver gruppe en endringsreise fra egen virksomhet og forsøkte å definere temaer og tilstandsbeskrivelser som kan spores over tid.

Bredden i rommet viste seg tydelig: en gruppe jobbet med «mer selvhjulpne asylsøkere og beboere i mottak» og identifiserte temaer som grad av aktivitet, stabilitet i bosted og tilknytning til nærmiljø. En annen utforsket hvordan de kan tilby emosjonelt varmere kollektivturer, der kunden blir ambassadør for behagelige reiser. En tredje gruppe tok for seg «veien til et krim.fritt liv» og kartla bevegelse langs temaer som bosituasjon, fysisk og psykisk helse, nettverk og økonomi. En fjerde gruppe arbeidet med kommunens sosiale boligpolitiske reise, der startpunktet var ingen oversikt over antall bostedsløse og målet var full oversikt og systematisk oppfølging.

“Fint med en praktisk inngang til et litt uhåndterlig felt”

Ta det med tilbake til jobben

Velg en endringsreise dere jobber med nå. Bruk bordduken fra samlingen til å:

1.    Identifisere temaer du kan følge bevegelse på

2.    Beskrive dagens situasjon: “Her er vi nå”

3.    Analyser hvilke endringer dere allerede er på vei med å foreta.

4.    Sett mål for hvor dere ønsker å være innen tematikken, og oppdater bordduken over tid for å kartlegge bevegelse. Husk: en hver innsats mot riktig retning teller.

Neste nettverkssamling

D-box nettverkssamling #2 avholdes 27. mai på DOGA. Temaet er neste generasjon designdrevne innovasjonsprosesser. For spørsmål om D-box og nettverket, ta kontakt med Rachel Troye på d-box@aho.no.