Hvem inviterer vi med når vi samskaper?
Samskaping handler om mer enn samarbeid. Det dreier seg om å mobilisere ulike ressurser, erfaringer og perspektiver gjennom at innbyggere, pårørende og fagfolk deltar aktivt i å utforme systemene som påvirker dem (NOU 2026: 6, 2026, Del 1). På D-box nettverkets tredje samling i år tok vi for oss hva det innebærer å ikke bare designe løsninger for brukere, men med alle involverte.
Den 7. september 2026 møttes D-box sitt nettverk for innovasjon i offentlig sektor på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) for å se på metoder og verktøy for å utvikle løsninger sammen. En del av dette handlet om å forstå hvordan man tar steget fra medvirkning til samskaping. Medvirkning handler stort sett om å ta imot innspill og kommentarer fra innbyggere angående et definert problem eller en foreslått løsning, som informasjon inn i en ellers intern prosess. Ved samskaping inkluderes innbyggere og andre parter i prosessen med å utvikle både problemforståelsen og løsning sammen, noe som vil si at ulike valg underveis også tas i fellesskap.
Som vi ofte gjør på nettverksmøtene kom deltagerne forberedt og hadde tatt med seg et eksempel på et samskapingsprosjekt fra egen virksomhet der samskaping er, eller kan bli, en viktig del av arbeidet.
Fra brukermedvirkning til innbyggerinvolvering til mobiliserende samskaping
Først ut: fire spørsmål på tvers
For å få innspill fra hverandre startet man i grupper på tvers av virksomheter. Deltakerne delte sine samskapingsprosjekter med hverandre og kartla dem langs fire spørsmål:
Hvorfor: Hvorfor mener dere det er hensiktsmessig å samskape?
Hva: Hva ønsker dere å oppnå?
Hvem: Hvem inkluderer og inviterer dere?
Hvordan: Hvordan gjennomfører dere det?
Øvelsen i å dele egen case med noen utenfra krever ekstra tydelighet. Det som virker selvsagt i eget hus, må plutselig begrunnes. Samtidig fikk deltagerne et innblikk i hvordan samskaping ser ut hos andre i nettverket.
Seks sfærer og en kopp kaffe
Første foredragsholder var Manuela Aguirre, designdirektør i Fabric+ (AT Arkitektur) og tidligere førsteamanuensis ved AHO, der hun tok doktorgrad om å gjøre offentlige virksomheter til samskapende kulturer. Hun jobber med langsiktige, relasjonsbaserte prosesser, særlig med eldre og grupper som ofte blir utelatt.
Gjennom programmet Ageing in the Arctic organiserer Fabric+ arbeidet i et økosystem inndelt i seks sfærer relatert til et felles formål, fra sluttbrukere og pårørende til frivillige, kommune, region og nasjonalt nivå. Hensikten er at økosystemet legger til rette for læringssløyfer mellom de forskjellige sfærene. En innsiktsstudie med over 300 eldre i Bodø viste blant annet at fall er en av de største truslene for eldre; fall brekker ikke bare bein, men også rutiner, selvtillit og sosialt liv.
Fabric+ og kommunen jobbet med flere løsninger for å redusere faren for fall hos eldre. Trening ble identifisert som et viktig forebyggende tiltak.
Kommunens første idé var et transporttilbud til trening. Etter innsiktsfasen ble spørsmålet snudd: Hvordan kan naboene i et borettslag være aktive og sosiale der de bor? Svaret ble Nabotrimmen, der frivillige leder trening rett utenfor døra. Under testingen kom det også frem at de eldre ikke bare ville trene sammen; de ville også ta en kaffe sammen etterpå. I 2025 ble det gjennomført 117 økter i fem borettslag. Hvert hoftebrudd som unngås, kan spare kommunen rundt en halv million kroner i året.
Etter flere eksempler og konkrete tips, plasserte Manuela D-box-nettverket inn i de 6 sfærene: Samskaping ser ulik ut avhengig av hvor man sitter, fra brukertesting hos Vy til mobiliserende samskaping hos KS, der tilliten bygges fra aller første fase.
Manuela ga råd, både til D-box nettverket og offentlig sektor generelt knyttet til hva man kan gjøre for å sikre god samskaping:
start der folk allerede møtes
gjør deltakernes kunnskap synlig
gi struktur uten å eie løsningen
gi det tid. Mye tid.
Begynn med de som er interesserte. Kommer det én person, jobber du med den ene.
Hvorfor samskape, og hvem får være med?
Audun Formo Hay er spesialrådgiver i Bærum kommune og seniorforsker ved AHO, der han sammen med professor Josina Vink leder forskningsprosjektet Re:Structure og forskningsgruppen for offentlig design.
Audun startet med tre perspektiver fra forskningen på hvorfor vi bør samskape: For det første trengs flere perspektiver for å løse krever komplekse problemer. For det andre kan friksjonen mellom disse perspektivene bidra til kreativitet og nye løsninger. For det tredje har folk en demokratisk rett til å påvirke utformingen systemene som påvirker dem.
I samskapingsprosjekter er ambisjonen å inkludere bredt. Likevel ender man ofte med å rekruttere personer som ligner på den som fasiliterer. Faren ved dette er at man mister viktige perspektiver, og Audun anbefalte artikkelen The Exclusionary Effects of Inclusionary Efforts (Glimmerveen, Ybema og Nies, 2022).
Denne utfordringen var inngangen til forskningsprosjektet Re:Structure. I Re:Structure ser man på ungt utenforskap som et strukturelt problem, ikke et individuelt. I stedet for å hjelpe unge til å passe inn, vil prosjektet endre de usynlige spillereglene i tjenestene, som at man må ha en diagnose for å få bestemte hjelpetilbud. Audun påpekte hvordan de jobber med det som kalles epistemisk urett: Når enkelte perspektiver blir ekskludert, fører det til at systemene går glipp av viktig kunnskap og læring for å utvikle seg. I Re:Structure har de derfor ansatt rundt 50 unge som på ulike måter opplever å bli ekskludert. Sammen med medforskerne er det designet en utstilling, Re:Act!, som viser hvilke spilleregler i offentlige tjenester som ender opp med å ekskludere noen. Utstillingen har vært vist i Oslo, Asker, Trondheim og Bærum. Neste stopp er Henie Onstad.
Basert på dette arbeidet, sendte Audun tre spørsmål til bordene: Hvem inviterer dere? Hvem inviterer dere ikke? Hvordan kan det dere inviterer til, holde noen utenfor?
Når ungdommen setter agendaen
Katrine Eide koordinerer Bærum kommunes deltakelse i Re:Structure og jobber med samskapingsprosjekter på tvers av oppveksttjenestene. Hun delte erfaringer fra ett år i prosjektet, med en plante som metafor. På plantepotten sto det Hvordan angriper vi dette?
Fra starten av prosjektet ble det tydelig at man måtte finne spillerom til å teste nye måter å invitere, rekruttere, samarbeide og eksperimentere på. I endringsarbeidet fremhevet Katrine behovet for å utforske sammen gjennom å stille spørsmål som “hvordan kan vi involvere de ungdommene som vi i dag strever med å nå?”. Å invitere hele organisasjonen inn i å jobbe aktivt med slike spørsmål, heller enn å skulle vite svaret på forhånd, hadde vært helt sentralt for å mobilisere folk.
Underveis endret spørsmålet på planten seg til Hvordan kan vi få ungdommen til å sette agenda? Katrine fremhevet viktigheten av å finne entusiastene blant fagfolk og ledere som hadde direkte relasjon til de unge, å finne nye måter å rekruttere på og gi ungdommene reell mulighet til å selv forme hvordan de ville jobbe i prosjektet.
Katrine avsluttet med to spørsmål: Hva trenger dere å eksperimentere med i forhold til hvordan dere legger opp samskapingsprosjekter? Hva må dere lære?
Tilbake i egen virksomhet
Etter foredragene satte deltakerne seg med kollegaer fra egen virksomhet for å utfordre sitt samskapingsprosjekt. Igjen stilte de seg de fire spørsmålene: hvorfor, hva, hvem og hvordan. Nå handlet det om å ta med seg læringen fra samlingen og diskutere hvordan den nye kunnskapen kan forbedre egne prosesser.
Engasjementet tydet på at deltakerne var motiverte til å jobbe videre, og ta med seg ny innsikt hjem, og dele den i egen virksomhet for å forbedre sine samskapingsprosjekter.
For spørsmål om D-box og nettverket, ta kontakt med Rachel Troye på d-box@aho.no.
Les mer
NOU 2026: 6. (2026). Den nye velferdskommunen. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2026-6/id3162501/
Glimmerveen, L., Ybema, S., & Nies, H. (2022). Who participates in public participation? The exclusionary effects of inclusionary efforts. Administration & Society, 54(4), 543–574. https://doi.org/10.1177/00953997211034137
Foto Joakim Formo