Fra idé til effekt: om implementering og skalering av innovasjon i offentlig sektor
I midten av november ble årets fjerde og siste D-box nettverkstreff arrangert i The Village, BIs nye lokaler for innovasjon og inkubasjon. Temaet denne gangen var skalering og spredning av innovasjon i offentlig sektor. Thomas Hoholm, professor i innovasjon, og Jon Erland Lervik, førsteamanuensis i organisasjonsledelse, begge ved BI, innledet seminaret med å gi innblikk i ny forskning og metodikk knyttet til å implementere nye løsninger. Med den forskningsteorien som forrett ble det praktisk case til hovedrett: Kristin Nordaune fra Trondheim Kommune prosjektet Mann om Bord, og Lagmodellen; en modell for flerfaglig praktisk samarbeid. Dagen ble avsluttet med en øvelse rundt det å spre modellen for bruk i den egne organisasjonen til nettverksmedlemmene.
Foto: Rachel Troye
Fra implementeringsproblemer til meningsskaping i felleskap
Professor Thomas Hoholm tok utgangspunkt i at mengden arbeid med implementering ofte undervurderes systematisk. Hans beskrivelse av ledelsen som beslutter at en ny løsning skal tas i bruk, og så “gir beskjed” til organisasjonen om å iverksette og skalere, var noe mange kunne le gjenkjennende av. Han viste også til forskning som peker på at det er for mye søkelys på selve spredningen av løsninger, og at det er viktigere med utvikling av lokal praksis og tilpasning til andre parallelle praksiser. Skalering handler ikke bare om å spre en vellykket løsning fra én kontekst til flere, men også om å etablere nye praksiser, og å venne seg av med gamle vaner i de virksomhetene som tar løsningen i bruk.
Ledere slurver ofte med det viktige arbeidet med å forklare, og å utvikle felles mening i løsningene, sammen med de som skal gjennomføre de i praksis, med resultatet at implementeringen møter motstand og friksjon, eller sporer helt av.
“Å implementere en ny løsning handler om å institusjonalisere praksis. Man vet at man har fått det til når den nye løsningen tas for gitt. ”
Noe av det vanskelige med å komme dit er at organisasjoner består av flere ulike grunnleggende antagelser og logikker, noe som skaper friksjon og dissonans når nye tverrsektorielle innovasjoner introduseres. Thomas introduserte fire typer institusjonelle logikker hentet fra nyere forskning; statslogikk, markedslogikk, profesjonslogikk og fellesskapslogikk, som hjelp til å institusjonalisere ny praksis.
Foto: Rachel Troye
Spredning av innovasjon – på dypet og i bredden
Førsteamanuensis Jon Erland Bonde Lervik snakket spesifikt om ledelsesinnovasjoner, og utdypet forskjellige typer spredning i sitt innlegg, som diffusjonsmodellen som antar at løsningen kan kopieres og transporteres uten å endres, i motsetning til oversettelsesmodell. Standardløsninger kommer med løfte om en viss kontroll, men reduserer samtidig eierskap og relevans lokalt. Studier viser at lokal tilpasning er nødvendig for å oppnå reell effekt, og som også Thomas påpekte så må løsninger gjenskapes av mottakeren for å bli vellykket som innovasjon.
Lervik pekte videre på tre skaleringsstrategier for innovasjoner som tar sikte på storskala systemendring: Skalere ut; å endre handlingsmønstre ved å oversette og distribuere små eksperimenter som kan bli til store reformer, Skalere dypt; å endre tenkemåter og grunnfortellinger og språk, og å Skalere opp; å endre de formelle rammebetingelsene som lover, regler, insentiver og budsjetter.
Foto: Rachel Troye
Lagspill rundt Mann om bord – utvikle modell og praksis i tospann
Kristin Nordaune fra Trondheim Kommune presenterte tiltaket Mann om bord og Lagmodellen, resultatet av et designdrevet innovasjonsprosjekt støttet av StimuLab.
Mann om bord er en tjeneste fra Trondheim kommune, NAV og Kirkens Bymisjon. Kristin beskrev det som et lavterskeltiltak som hjelper unge voksne menn med alt fra økonomi og jobb, til psykisk helse, sosiale aktiviteter og hverdagsmestring.
Et viktig grep er å fokusere på praktisk problemløsning som inngang for å få hjelpe med ting som ofte egentlig handler om tanker og følelser. Unge menn har ofte en høy terskel for å søke hjelp, noe som tilbudet kontrer med å ha veldig lav terskel for å ta kontakt; ingen lange søknader, strenge kriterier, byråkratiske prosesser eller oppmøter på offentlige kontor, men en enkel webside der man skriver navn og telefonnummer, for så å bli kontaktet direkte for videre samtaler og oppfølging.
I tillegg til selve tjenesten presenterte Kristin også Lagmodellen, de operative strukturene og prinsippene bak Mann om bord.
Et viktig prinsipp for Lagmodellen er å opptre som mennesker, ikke etater eller organisasjoner, og å tilrettelegge for tverrfaglig praktisk samarbeid uten å overkomplisere det formelle rundt. Deltagerne i Mann om bord møter de samme personene hver gang i et eget trivelig lokale, en fra hver fra de tre samarbeidende organisasjonene, som på sin side organiserer og samkjører seg rundt brukeren. På denne måten er tjenesten nesten bokstavelig talt brukersentrert, og dessuten praksisdrevet i veldig i høy grad.
Joakim Formo, førsteamanuensis ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo, koblet noen av eksemplene fra Mann om bord og Lagmodellen til forskningen som Thomas Hoholm og Jon Erland Lervik introduserte.
Foto: Rachel Troye
I samtale med Kristin Nordaune plukket han opp at selve navnet “Mann om bord” illustrerer noe Jon Erland nevnte som viktig for dypskalering, nemlig at språk spiller en viktig rolle for endring av tenkemåter. Preposisjonsuttrykket ‘om’ bord peker på det å være aktiv og å være på vei et sted, og sier indirekte at det er motsatsen til ‘over bord’, underforstått handler det ikke om å redde noen som er hjelpeløs, men om å mestre vanskelige farvann.
Lagmodellen på sin side er et godt eksempel på den andre skaleringstypen som Jon Eland snakket om, nemlig å ‘skalere ut’; å få til spredning ved å tilby en oppskrift separat fra tjenesten sånn at andre kan kopiere og tilpasse den.
Videre noterte Joakim at tjenesten baserer seg mest på to av de institusjonelle logikkene som Thomas Hoholm snakket om i sitt innlegg, nemlig profesjon- og fellesskapslogikk. Disse går ofte på tvers av andre logikker som offentlig sektor bruker ellers. Kristin bekreftet at de er avhengige av god dialog, forankring og mye tillit fra sine ledere, som oftere forholder seg til en statslogikk eller en offentlig sektor-versjon av markedslogikk.
Hvordan kan vi ta i bruk lagmodellen i egen samarbeid?
Som avslutning på dagen fikk nettverksmedlemmene i oppgave å bruke Lagmodellen selv, gjennom å diskutere tjenester eller tiltak i egen organisasjon med utgangspunkt i en konkret bruker, og etterpå identifisere hvilke andre som burde og kunne samarbeidet som et lag rundt brukeren.
De som kunne finne relevante samarbeidspartnere blant de andre deltagerne forflyttet seg til nye bord der de diskuterte hvordan de kunne fungert som et lag i praksis og avdekke fordeler og særlig hvilke utfordringer det kunne gitt.
Foto: Rachel Troye
Noen eksempler på det siste:
Å sette innbyggeren først krever at fagområder og spesialister går utover sin fagdisiplin og sin profesjonelle identitet. Lagmodellen lykkes når profesjonene klarer å skape en felles mening og logikk rundt innbyggerens behov.
Logikken i offentlig sektor krever likhet, kontroll og måling av enkelttjenester. Tverrsektoriell samhandling gjør dette vanskeligere, og truer den etablerte byråkratiske orden.
Det offentlige systemet er finansiert og budsjettert etter enkelttjenester. Penger øremerkes og å flytte fokus til innbyggeren krever at finansieringsmodellene endres for å understøtte tverrsektoriell ressursbruk.
Lovverk (som personvern og taushetsplikt) er ofte designet for å beskytte den enkelte tjenesten sin autonomi, ikke for å sikre sømløs deling av informasjon til innbyggerens beste.
Foto: Rachel Troye
Oppsummering
Innovasjon i offentlig sektor handler ikke bare om å spre gode løsninger, men om å gjenskape dem lokalt gjennom felles forståelse. Mann om bord og Lagmodellen illustrerte hvordan tverrfaglighet og brukersentrerte tjenester kan skape dypere og forhåpentligvis også bærekraftige endringer. I Trondheim har både ledere og fagmiljøer turt å utfordre gamle logikker, åpne for nye samarbeidsformer og gi rom ny praksis. Om D-box nettverket tar Lagmodellen med hjem til egen organisasjon og fortsetter samtalene, etablerer partnerskapene og starter de små eksperimentene, kan dette bli starten på virkelige endringer!

