Skal vi jobbe kunnskapsbasert må vi utvide kunnskapsbegrepet

Alle er enige om at vi må jobbe kunnskapsbasert for å løse de store samfunnsutfordringene, men hva betyr det egentlig? Et viktig premiss er hva vi definerer som kunnskap. I vår tid har vitenskapelig og teknisk kunnskap en sterk posisjon. Imidlertid ser vi flere og flere eksempler på at dette ikke er nok. På årets D-box konferanse stilte vi derfor spørsmålet: Hva er kunnskap? Til å reflektere over dette hadde vi med oss Thomas Hoholm, instituttleder for Institutt for strategi og entreprenørskap ved Handelshøyskolen BI, Karianne Rygh, seniorrådgiver ved DOGA og PhD-stipendiat ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Ted Matthews førsteamanuensis ved AHO og Joakim Formo førsteamanuensis ved AHO. Avslutningsvis inviterte vi også med oss Ine Haustreis, virksomhetscoach i Skatteetaten og Fredrik Scheide, leder for NAV Design til en samtale om hva et utvidet kunnskapsbegrep kan bety i praksis.  

Tre kunnskapstyper: episteme, techne og fronesis 

Vitenskapelig og teknisk kunnskap står sterkt i dagens samfunn. I alt fra utredninger til evalueringer er det først og fremst det vi kan utrykke presist i skrift og det vi kan vite noe sikkert om som etterspørres og vektlegges. Men, i møte med samfunnets kompleksitet og motstridende behov, blir det ofte tydelig at dette ikke er nok. Vi ser derfor at det i flere sammenhenger også etterlyses nye typer kunnskap og kompetanse. Joakim Formo trakk frem eksempler på dette fra NIFUs rapport fra 2022 «Målrettede samfunnsoppdrag i Norge» og Meld. St. 14 (2022-2023) «Utsyn over kompetansebehov i Norge» som løfter frem behovet for dristighet, kritisk refleksjon, sosial og sosioemosjonell kompetanse, samarbeidskompetanse, tverrfaglig kompetanse, etisk kompetanse og kreativitet. Dette er kompetanser som hører hjemme i en tredje kunnskapstype som Artistoteles kalte fronesis. 

Faktaboks: Aristoteles' tredeling av kunnskap 

• Episteme (teoretisk kunnskap) fokuserer på universelle sannheter og det vi kan si noe sikkert om. 

• Techne (teknisk eller kunstnerisk kunnskap) setter søkelys på den praktiske kunnskapen om hvordan man skape eller produsere noe.  

• Fronesis (handlingsfornuft) er sentrert rundt praktisk visdom og god dømmekraft i komplekse, etiske og sosiale situasjoner. Det handler om å vurdere og tilpasse, gjøre unntak, om å tilrettelegge, om å oversette det generelle til det spesifikke, om emosjonell intelligens og kulturell klokskap. 

Fronesis og handlingsfornuft: i randsonen av vitenskapens sirkel

Dømmekraft, taktfullhet, skjønn og kløkt er kjernekompetanser for innovasjon og helt avgjørende for å gjøre gode valg, med det er ikke eksakt vitenskap og dermed krevende å gi en presis plassering i en vitenskapelig kontekst. Det var likevel mange som nikket både gjenkjennende og anerkjennende når Joakim Formo gjorde nettopp det. I en egenutviklet figur, inspirert av John Coltrane, Neri Oxman og John Maeda, tegnet han opp et landskap bestående av alt fra kunnskapens trygge sirkel til de ytere omgivelsene som går utover fornuftsgrensen og sklir ut i konspirasjonsteori og galskap, overtro, hybris og kunst. Fronesis plasserte han i randsonen av vitenskapens sirkel, inn i kreativ sone, men trygt innenfor fornuftsgrensen. Det var et fint bilde å ha med seg videre utover konferansen. Det samme var spørsmålet han avsluttet med: Hva skal til for å institusjonalisere fronesis som likeverdig kunnskap?

Design som verktøy for en rikere kunnskapsforståelse

De fleste har nok erfart hvordan design kan være en kraftfull tilnærming når problemer skal forstås og løsninger skal lages. Ofte er også den beste måten å forstå og evaluere en idé å skape noe konkret. Det gir en praktisk forståelse som overgår teoretisk læring. På konferansen demonstrerte Ted Mathews for oss hvordan design kan være en berikende tilnærming når kunnskap skal produseres. Han ga oss tre konkrete eksempler på dette hvor det ene var et studentprosjekt ved AHO hvor studentene skulle undersøke byråkraters opplevelse av eget handlingsrom, for så å tilgjengeliggjøre opplevelsene for andre gjennom fire installasjoner. Ved å formidle kunnskap gjennom installasjoner, som mottakerne aktivt kan interagere med, gir det helt andre muligheter enn hva som er mulig å formidle gjennom en rapport. Du kan lese mer om prosjektet her.

“The only way to experience an experience is to experience it.”

— Ted Matthews

Karianne Rygh fortalte også om hvordan man ved å bruke spesialdesignede ‘håndgripelige verktøy’ kan skape felles kunnskap og opplevelse av komplekse temaer på en inkluderende og demokratisk måte. Hun ga flere konkrete eksempler på hvordan hun hadde benyttet slike verktøy som en del av sitt doktorgradsarbeid. Som da hun fikk i oppgave å lage en oversikt over samtlige prosjekter ved et senter for forskningsdrevet innovasjon, som også skulle inneholde informasjon om hvilken fase i innovasjonsprosessen prosjektene befant seg i. Som utgangspunkt for arbeidet fikk hun oversendt flereforskjellige oversikter i Excel hvor ingen stemte med hverandre. Men istedenfor å forsøke å lage ett nytt forslag i Excel, som hun visste ville bli gjenstand for mye diskusjon og uenighet, bestemte hun seg for å teste ut hvordan hun kunne bruke ‘håndgripelige verktøy’ for å skape den kunnskapen som var etterspurt. Hun laget en bordduk hvor hun hadde oversatt en innovasjonsprosess til et metaforisk landskap hvor de ulike områdene hadde fått navn som ‘The lagoon of preliminary projects’, ‘the currents of iteration’, ‘the depths of trial and error’ og ‘the peaks of implmentation’ - og flagg som illustrerte de ulike prosjektene. Så samlet hun alle prosjekteierne og lot de selv plasserte sine egne prosjekt på kartet. Det ga mye engasjement, gode diskusjoner og felles forståelse. I tillegg ga det kunnskap om egen og andres forståelse av prosjektene, og det senket terskelen for å diskutere utfordringer og hva som skulle til for å lykkes.

Fra venstre: Ted Matthews (foto: Hanne-Cecilie Bjørka) og Karianne Rygh (foto: Ellen Heggestad)

Fremtiden kan ikke utredes eller spås, den må utforskes og skapes

Thomas Hoholm slo raskt fast at framtiden er fundamentalt usikker – og dermed ikke kan spås. En konsekvens av det er at tradisjonelle forståelser av beslutningstaking og ekspertise ikke lenger er tilstrekkelige for å møte utfordringene. I møte med økende kompleksitet kan selv den ypperste ekspert risikere å bli irrelevant. Forskning viser til og med at med økt ekspertise kommer også en økt risiko for å ta feil. Så hva gjør vi da? Thomas viste både til egen forskning i helsesektoren og forskning av Bent Flyvbjerg som peker på viktigheten av praktisk visdom og lokal kunnskap fremfor universelle prinsipper. Han ga konkrete eksempler på hvordan det kan gi bedre resultat å ‘nullstille seg’ i møte med en utfordring heller enn å komme med løsningen - og å være nysgjerrig og lærende heller enn eksperten. Og med en slik tilnærming, blir 'fronesis', som praktisk kunnskap eller handlingsfornuft, mer sentralt enn både episteme og techne.

Fra venstre: Ine Haustreis, Fredrik Scheide, Joakim Formo og Thomas Hoholm (foto: Ellen Heggestad)

 Hvordan kan vi institusjonalisere fronesis som likeverdig kunnskap i styring og ledelse?

Konferansen ble avsluttet med en panelsamtale om hva et utvidet kunnskapsbegrep kan bety i praksis. For selv om fronesis kan virke litt fremmedgjørende, var Ine og Fredrik samstemt om at det som ligger i begrepet er sentralt i nesten alt de gjør i arbeidshverdag. Kanskje med unntak av når de lager beslutningsgrunnlag og styringsdokumenter. For selv om det er helt avgjørende å møte de oppgavene vi skal løse med en nysgjerrig og lærende tilnærming - og vi til stadighet må bruke praktisk visdom og skjønn for å vite når det er riktig å gjøre unntak, er det ikke først og fremst dette det legges til rette for i dagens regimer knyttet til styring og finansiering. NAV tester derfor ut en produktutviklingsmodell hvor de forsøker å få styringsprosessene til å henge sammen med hvordan de faktisk jobber når de utvikler produkter; smidig, lærende og eksperimenterende. Og skatteetaten har deltatt i Stimulab-prosjektet "Tverrsektoriell styring og utvikling av sammenhengende tjenester – hvordan lykkes vi", hvor det ble tydelig at den etablerte styrings- og utviklingspraksisen vi har i offentlig sektor gjør at vi i liten grad evner å ta inn over oss ny kunnskap og nye muligheter som dukker opp underveis i gjennomføringen av et utviklingsløp, og at dagens beslutningsregime gjør det krevende å sammenstille ulike typer kunnskap. Som et forsøk på å møte disse utfordringene, har de utviklet en prototype på en modell for et nytt styringskonsept, dynamisk nyttestyring, som flere nå forsøker å teste ut i ulike sammenhenger. Ingen av disse initiativene gir svaret på hvordan vi kan institusjonalisere fronesis, men de gir fine muligheter til å forsøke å utvide kunnskapsbegrepet slik at det også kan ta inn over seg det vi vet er viktig for å lykkes: å lytte til handlingsfornuften!

Tips til videre lesning:

Fuel4Design, E-books: www.fuel4design.org/index.php/design-futures-manual 

AHO, University of the Arts London (UAL), Politecnico di Milano,  

ELISAVA Barcelona School of Design and Engineering.