Oppstart av multiaktør-samarbeid
I takt med at samarbeid på tvers av fag og sektorer blir viktigere, øker også forventningene til at slike samarbeid skal fungere godt og gi god effekt. Tidlig fase er spesielt viktig, men det er ikke alltid tydelig hvilke aktører som skal være involvert eller hva de skal levere. For å gjøre komplekse temaer mer forståelig og gjøre det enklere å jobbe sammen om dem har noen designere begynt å utvikle og teste verktøy kalt Tangible Tools. Tangible Tools er fysiske verktøy som tar i bruk metaforer for å kunne kommunisere på tvers av arbeidssjargong, hierarki og kultur.
D-box nettverk for innovasjon i offentlig sektor valgte derfor å bruke det første av årets fire nettverksmøter til å jobbe med oppstart av mulitiaktør-samarbeid. Målet var både å øke forståelse og innsikt i betydningen av samarbeidskompetanse og å lære hvordan fysiske verktøy gjør det mulig å samarbeide bedre.
“Coming together is a beginning, keeping together is progress, working together is success.”
Karianne Rygh, seniorrådgiver ved DOGA og PhD-stipendiat ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), startet med å gi en faglig presentasjon av temaet. Hun hadde to klare budskap:
Samarbeid er også et viktig arbeid. Det kommer ikke av seg selv.
Det finnes mange muligheter for å heve kvaliteten på samarbeid.
For det første finnes det kunnskap om hva samarbeid er og hva som skal til for å få til gode samarbeidsprosesser. For det andre finnes det nyttige tilnærminger og verktøy som kan støtte slikt arbeid.
Faktaboks: Fem aspekter som er viktige å forstå for å få til en god samarbeidsprosess
1. Aktører er avhengige av hverandre.
2. Løsninger kommer frem gjennom en konstruktiv håndtering av ulikheter mellom aktører.
3. Aktører har et felles beslutningsansvar.
4. Aktører må ta et felles ansvar for den fremtidige utviklingen av domenet de jobber med.
5. Forståelse av at samarbeid er en fremvoksende prosess.
Kilde: Barbara Gray, (1998).
For å knytte sammen teori og praksis og å teste ut måter å gjøre det på, hadde D-box laget ett sett av oppgaver hvor nettverksdeltakerne skulle få teste ut ‘Tangible Tools’ på en reell case fra politiet: Cyberkriminalitet.
“Det at vi leker og spiller har tvunget frem en diskusjon vi ikke hadde fått hvis vi bare hadde sittet rundt et bord og snakket.”
Faktaboks: Hva er Cyberkriminalitet?
Det kan være utfordrende å definere cyberkriminalitet, men Kripos definerer det som helheten av to kriminalitetstyper: Kriminalitet rettet mot datasystemer og kriminalitet støttet av datasystemer. Kriminalitet som er rettet mot datasystemer er eksempelvis datainnbrudd og løsepengevirus. Den er rettet mot, og man er avhengig av, datasystemer for å begå den. Kriminaliteten som er støttet av datasystemer er kriminalitet som fantes før datasystemene, men som nå kan støttes av, eller gjøres enklere ved bruk av datasystemer. Eksempelvis bedragerier, hatefulle ytringer, kjøp og salg av narkotika og våpen.
“Det som ikke er lov i den analoge virkeligheten, er heller ikke lov i det digitale rom….”
Trusselbildet i det digitale rom blir stadig mer komplekst og omfanget av kriminaliteten er stort. Cyberkriminalitet utgjør en tverrsektoriell og grensekryssende trussel mot både privatpersoner og private og offentlige virksomheter i Norge.
Kilde: Cyberkriminalitet 2023 (politiet.no) 2024 utgaven av denne årlige temarapporten om cyberkriminalitet utgis om kort tid, du vil finne den på politiet.no.
Nasjonalt Cyberkrimsenter (NC3), som er en avdeling ved KRIPOS, har som mål å styrke deres evne til å forebygge, avdekke, avverge og straffeforfølge organisert og annen alvorlig cyberkriminalitet. Men de har erkjent at de ikke klarer å bekjempe cyberkriminalitet alene eller ved kun å innta sin sedvanlige rolle som ekspert og leder. For å bekjempe cyberkriminalitet er det avgjørende at mange ulike aktører samarbeider, både fra offentlig og privat sektorer. Og i dette aktørlandskapet er det ikke nødvendigvis politiet som har best kompetanse, som også gjør det utfordrende å ta en ledende rolle i samarbeidet. Politiet må derfor innta en litt annen rolle enn den de er vant med; både for å bygge egen kompetanse og gjøre seg relevante som samarbeidspartner. Denne overgangen: fra ekspert og formell ‘leder’ til en mer lærende mobilisator, var det flere virksomheter og kommuner i nettverket som kjente seg igjen i.
Foto: Karianne Rygh
Så ved hjelp av et kart og flyttbare øyer og landskapsmoduler, kartla vi aktørlandskapet. Hvilke enkeltaktører er viktige for å bekjempe cyberkriminalitet og er det mulig å definere noen aktørgrupper med viktige fellesnevnere? Neste oppgave gikk ut på å forstå aktørenes behov og muligheter knyttet til å bekjempe cyberkriminalitet for så å sortere etter hva som forener, og hva skiller de ulike aktørene?
“Det fungerer uendelig mye bedre å bruke enkle og fysiske verktøy (post it lapper, trefigurer mm) enn fancy digitale løsninger som Miro etc. Også fint å gå fra prosjektplan til et metaforisk hav. Det er helt sikkert tusen måter å gjøre dette på, hav, fjell, ørkenvandring etc etc. Hovedpoenget er å gjøre det enkelt og fysisk.”
Med utgangspunkt i disse kartleggingene, testet vi et nyutviklet verktøy for å utforske motivasjon og mulighet for samarbeid. Med utgangspunkt i temaer som dukket opp under karleggingen, skulle deltakerne utforme spørsmål som: I hvilken grad...?, Hvor stor sannsynlighet er det...?, Hvor villig er vi..., Hvor mye...?, Hvor vanskelig...?, osv
Når spørsmålene var formulert, skulle hver aktør (her representert ved en deltaker) svare på spørsmålet ved å plassere sin brikke i ett av kakestykkene i en radar hvor det var tegnet inn en skala fra 1-5 og hvor 1 var til stor nytte for samarbeidet og 5 bidrar lite. Med utgangspunkt i bildet som tegner seg, har man et konkret utgangspunkt for å diskutere aktørers utfordringer, potensielle bidrag, verdier og motivasjon knyttet til det konkrete samarbeidet.
“Et veldig nyttig og konkret prosessverktøy som blant annet kan benyttes til å parter som står langt fra hverandre til å få en mer felles forståelse av utfordringen.”
En oppsummering av de tilbakemeldingene vi har fått viser at denne måten å jobbe på gir god oversikt og gjøre det lettere å snakke om komplekse temaer, trigger mer diskusjon og kreativitet, tvinger deltakerne til å være mer konkrete og bidra med sine synspunkter.
Har du spørsmål eller innspill: ta kontakt!
