Eksperimentering: når man ikke kan utrede seg frem til løsningen!
Det finnes mange ulike metoder og verktøy som hjelper oss å jobbe brukerorientert og finne nye, innovative løsninger. Utfordringen er å vite hva man skal bruke når, og hva gjør man når utfordringsbildet er så uoversiktlig at man ikke ser en klar vei fremover...? Eksperimentering tar oss fra innsikt til handling, selv når vi føler oss handlingslammet - og reduserer både risiko, tid og kostnader i komplekse utviklingsløp. Det er også en metode som egner seg å bruke på komplekse samfunnsutfordringer som krever systemendringer og omstilling.
Eksperimentering var tema på årets andre samling i D-box nettverk for innovasjon i offentlig sektor. Vi hadde invitert Hanna Øfsti og Åshild Stav fra EGGS Design for å dele erfaringer og gi en innføring i metoden. I tillegg hadde vi med Svein Gunnar Kjøde, PhD, for å fortelle oss hva forskningen sier om bruk av eksperimenter når vi skal innovere på tvers av sektorer eller i komplekse systemer.
(Teksten bygger på det som ble sagt og gjort i nettverkssamlingen.)
Foto: Joakim Formo
Hva er et eksperiment?
Mange tenker nok på eksperimentering som en forskningsmetode, men det er mange måter å gjennomføre eksperimenter på. Hensikten er uansett den samme: vi eksperimenterer for å lære noe om hvordan noe påvirker noe annet. Når EGGS utformer og gjennomfører designeksperimenter går de igjennom seks steg.
Kilde: EGGS
Eksperimenter kan gjennomføres både i lab-setting og i faktisk drift. Hva man velger må vurderes i hvert enkelt tilfelle. En lab-setting gir gjerne litt mer kontroll, mens eksperimentering i faktisk drift gir mer realistisk innsikt. Å eksperimentere i faktisk drift kan også være en god løsning når de som skal delta har en hektisk arbeidshverdag som er umulig å forutse og det er vanskelig å garantere deltakelse hvis eksperimentene skal gjennomføres på et spesifikt tidspunkt i en lab.
Uansett må eksperimenter være godt designet ellers kan det lett gi en opplevelse av kaos – og det er ikke sikkert det gir læring. Selv enkle eksperimenter krever forberedelser.
Hvorfor bruke eksperiment som metode?
Eksperimentering er en nyttig metode å bruke når utfordringsbildet er så uoversiktlig at man ikke får øye på konkrete løsninger. Metoden handler nemlig ikke om å teste ut en løsning man tror er den rette, men å lære om muligheter og hva neste steg kan være. Vi har ofte mye kunnskap om problemet. Dilemmaet er å velge hvor vi skal starte. Heldigvis er det ikke nødvendig å treffe blink eller løse det mest komplekse problemet først. Eksperimentering krever at vi tar valg tidlig i prosessen uten å forplikte oss til å løse spesifikke problemer. Denne tilnærmingen flytter fokuset fra direkte problemløsning til utforskning og læring. For det er sjelden én enkelt rotårsak. Å lete etter det mest strategiske stedet å implementere den beste løsningen hindrer ofte fremveksten av innovative ideer.
“The goal is not to make perfect experiments; it is to make better decisions.”
Kilde: Svein Gunnar Kjøde
En strategi som aktivt bruker eksperimentering fra start flytter beslutningspunktet, øker informasjonstilfanget og reduserer usikkerhet på et tidligere tidspunkt enn hvis man velger en strategi som legger til grunn en “uttømmende” forhåndsinnsikt av informasjon.
En anne unik effekt av å bruke eksperiment som metode er at deltakerne er aktivt involvert i å utforske og få kroppslig erfaring med effekten av en endring. Det er med på å skape høy endringsvilje. Motsatsen er å motta en konklusjon fra eksterne konsulenter eller interne beslutningstakere om hvorfor og hvordan praksis bør endres. Det er noe helt annet å få kjenne på kroppen hva endringer kan gi av verdi, både for brukere og egen arbeidshverdag.
Eksperimentering på alle nivåer
I Norge har vi foreløpig nesten bare eksempler på eksperimentering på ‘grasrotnivå’, det vil si der målet med eksperimentet er å forstå individer og aktørers adferd. Men vi begynner å se tendenser til at ‘grasroteksperimentene’ presser seg oppover i pyramiden med mål om å forstå systemets atferd (for eksempel i forbindelse med livshendelsen Alvorlig sykt barn). Vi ser også eksempler på initiativ ovenfra som både kan og bør legge til rette for eksperimenter på strategisk nivå med mål om systemendring; som for eksempel de to samfunnsoppdragene som er lansert i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032: bærekraftig dyrefôr og inkludere flere unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.
Kilde (fra venstre): The Finnish Prime Minister’s Office (2016) og Svein Gunnar Kjøde
For å oppnå systemendring er det nødvendig at eksperimenter på grasrotnivå og strategisk nivå spiller sammen og beriker hverandre. Det gjør det mulig å lære hvordan vi kan håndtere de komplekse utfordringene vi står ovenfor og øke farten på nødvendig omstilling.
Eksperimentering: en metode som passer for mange
Som en del av nettverkssamlingen, skulle hver enkelt kommune og virksomhet begynne å tenke ut et eksperiment de kunne gjennomføre i forbindelse med eget utviklingsarbeid. De skulle ta utgangspunkt i noe de viste noe om, men hvor det også var noe de ikke viste. Med utgangspunkt i det skulle de lage hypotese(r) knyttet til hvordan de kan skape verdi, løse en utfordring og/eller utforske noe de ikke vet noe om. De skulle også begynne å lage en skisse til et mulig eksperiment: hva ønsker vi å utforske, hvilke rammer trenger vi, hvilke aktører bør involveres og hvem må ha eierskap til eksperimentet? Det engasjerte stort! Mange hadde flere ideer – og det var ingen som ikke hadde noen. D-box er spent på å se hva det utvikler seg til.
“Vi reiser hjem fra dette møtet med et konkret eksperiment vi skal forsøke å “selge inn” og teste på hjemmebane! ”
Hva er et suksessfullt eksperiment?
Suksessfull eksperimentering betyr ikke nødvendigvis at endringen leder til implementering eller møter minimal motstand underveis. Kanskje er det til og med de eksperimentene som støter på størst utfordringer, krever mest oppfølging og innsats, som gir den største verdien. At det er de eksperimentene vi lærer mest av.
Hvis du vil lese mer om eksperimentering og eksempler på bruk av eksperimentering:
Eksperimentering som metode for innovasjon i offentlig sektor | DOGA
Eksperimentering som metode for offentlig innovasjon - Forum for offentlig service